I 1789 utviklet James Watt dampmaskinen, og la dermed et viktig grunnlag for den industrielle revolusjonen. Energi hadde vært kjent og utnyttet tidligere blant annet i vannmøller og på seilskip, men det var først da man fikk kontroll med energien og maskinell utnyttelse av den at det fikk store økonomiske og samfunnsmessige følger.
I dag står vi overfor en like dramatisk utvikling. Informasjons- og kommunikasjonsteknologien gjennomgår en rivende utvikling. Forholdet mellom ytelse og pris fordobles hvert halvannet år. Det betyr at vi på teknologisiden vil oppleve at tredobling av ytelse de neste 3-4 årene i forhold til det vi har sett de siste 20 årene. Med andre ord: datarevolusjonen har knapt begynt!
Denne rivende utviklingen på teknologifronten begynner å gi seg klare økonomiske utslag. Mens makta til de tradisjonelle industrimagnatene som JP Morgan i USA, Bergesen dy etc i Norge var knyttet til eiendomsrett over produksjonsmidler som maskiner og skip, ser vi nå framveksten av viktige sektorer av økonomien som er utelukkende knyttet til kompetanse og kunnskap. Bill Gates eier store deler av det amerikanske dataselskapet Microsoft, og regnes som en av USAs rikeste menn. Substansverdien av firmaet, det vil si den bokførte verdien av bygninger, utstyr og andre fysiske eiendeler, er bare en brøkdel av børsverdien. Det betyr at Bill Gates’ makt og rikdom er knyttet til firmaets kompetanse og kunnskap, altså til medarbeiderenes evne til sammen å utvikle programvare.
At den relative betydningen av kunnskapsarbeide er økende kan følgende eksempel fra Nike gi et inntrykk av. Er Nike en skoprodusent? Svaret er nei. Nike kan det meste om løping, er gode på design og markedsføring, og dyktige til å koordinere produksjon og distribusjon. Produksjonen av selve skoene settes ut til fabrikker i de landene som til enhver tid har de laveste kostnadene. Mens et par joggesko koster 8-900 kr. i butikken, får de som gjennomfører den fysiske produksjonen bare ca. 50 kr pr. par.
Samtidig fører utviklingen av informasjons- og kommunikasjonsteknologien til at markedssituasjonen for de fleste bedrifter endres drastisk: Vi får en globalisering av økonomien og markedene. Dette fører til at de fleste bedrifter vil få konkurranse fra andre som ikke er i deres nærområde. EØS/EU, WTO og NAFTA og den stadige fokuseringen på markedsliberalisme og fri konkurranse forsterker denne utviklingen.
I Norge ser vi at en del bransjer har blitt utsatt for dramatiske endringer som følge av disse utviklingstrekkene. Bank har de siste årene hatt dramatiske omstillinger som følge av effektivisering, og det er ingen grunn til å tro at det er over. Bankansatte kommer til å gjennomgå store omstillinger framover, tvunget fram av krav til bedre avkastning ved å benytte IT og forbedrede arbeidsformer. I Post og Tele ser vi den samme utviklingen: Dramatiske endringer eieform og arbeidsformer, og det er ingen tvil om at dette har sitt grunnlag i den siste utviklingen i IT.
Effektiviseringen, som særlig har kommet til uttrykk gjennom NORSOK-samarbeidet (Norsk sokkels konkurransesituasjon), har medført press til mer “flerferdighet” og “utlån” av personell mellom selskapene slik at arbeidsomfanget har blitt større for de ansatte.
Ofte er det slik at endring i arbeidsinnhold krever ny kompetanse. Som eksempler på nytt jobbinnhold kan nevnes at
– i løpet av 10 år er samtlige boreplattformer bygget om fra manuell til pneumatisk styrt hydraulikk-håndtering av arbeidet. Noen få plattformer (Troll olje, Troll gass, Heidrun) har innført helt datastyrt boreoperasjon.
– lagerfunksjon og materialstyring er nå datastyrt både hos operatør og boreselskap. Resultatet er hurtigere bestilling, billigere lagerhold, og nye kvalifikasjonskrav til lageroperatøren. På Norne er arbeidshåndbøkene (manualene) databasert i stedet for hyllemeter med papir. Åsgard er planlagt helt papirløst.
– i brønnservice har økt databruk endret arbeidet mye. For 10 år siden kunne det ta 3-4 timer å kontrollere de elektriske kontaktene på et loggeinstrument manuelt. I dag gjør datamaskinen sjekken på 3 minutter.
– i undervannsoperasjoner er fjernstyrte undervannsfarkoster blitt videreutviklet teknologisk, og utfører undervannsoppdrag billigere og med mindre personell enn ved bruk av dykkere.
Et gjennomgående trekk er at personell med én type kompetanse lett blir overflødig, mens annen kompetanse blir etterspurt.
Internet, som er et nettverk av datamaskiner spredd over hele verden, gir uante muligheter for kommunikasjon og deling av informasjon. I løpet av de siste årene har det begynt å bli kommersielle interesser som utnytter dette mediet, og med en gang det er penger å tjene, skyter utviklingen fart. Kostnadene med å lagre og utveksle informasjon blir minimale, og det blir stadig flere, også i Norge, som prøver å utnytte nettet kommersielt, blant andre REMA 1000, banker, Posten, Telenor, Peppes Pizza. I NOPEF har klubben i Saga vist eksempler på hvordan fagforeninger kan gjøre seg nytte av dette, og LO har også profilert seg på Internet-tjenesten World Wide Web (WWW).
Samtidig er det mye som tyder på at fruktene av denne utviklingen først og fremst vil høstes den rike del av verden (Europa, Amerika og deler av Asia). Det store flertall av verdens befolkning har aldri i sitt liv snakket i en telefon. For utviklingsland, og særlig Afrika, er det som vi kjenner til helt andre problemstillinger som står først på dagsorden, men det er viktig for NOPEFs internasjonale profil å være klar over at IT vil forsterke tendensen til at tredje-verden-land vil bli råstoff- og arbeidsleverandører, mens de rike landene vil beherske kunnskapsproduksjonen.
NOPEFs medlemmer i de enkelte bedriftene vil i økende grad oppleve store omstillinger knyttet til effektivisering ved hjelp av IT. Det er mange paradokser i denne utviklingen. Samtidig som teknologien gir muligheter for individualisering av arbeidet ved for eksempel hjemmekontor, krever en full utnytting at man blir mye flinkerer til å arbeide i “team”. Det er også viktig å forstå at den “fysiske” produksjonsprosessen alltid vil være tilstede og danne basis, men at det altså er den relative betydningen av kunnskapsøkonomien som stiger.
Fordi det er helt umulig å forutsi hva som kommer til å skje konkret, er det viktigste for NOPEFs medlemmer å skaffe seg kunnskap om hvordan vi kan bruke IT både i arbeid og fagforeningssammenheng. Gjennom å få denne kunnskapen vil vi bedre forstå utviklingen og hvilke krefter som driver den framover. På samme måte som trykkekunsten utviklet av Gutenberg ikke fikk noen samfunnsmessig betydning før analfabetismen var utryddet, vil IT få stor samfunnsmessig betydning først når store deler av befolkningen har tilegnet seg kunnskap og ferdigheter i å anvende den.
Det er derfor nå objektive felles interesser mellom arbeidskjøpere og arbeidere i å heve kompetansen. Bedriftene kan ikke ta ut gevinster uten at arbeidsstokken er kompetent, og arbeiderne kan ikke aktivt påvirke utviklingen uten at de fagorganiserte, inkludert ledelse i forbund og LO, har fått en mye grundigere og breiere forståelse for hva informasjons- og kommunikasjonsteknologien kan gi av muligheter. Teknologien i seg selv gjør ikke verdivalg. Det bare vi som fagorganiserte som kan drive dette den veien vi mener er riktig, på samme måten som kapitalen og markedsliberalistene vil gjøre sine valg basert på hva som er best for dem. Derfor kan vi bare skape framtida gjennom å erobre teknologien. Vi må bruke den og derfor forstå hva dette dreier seg om.
Vi har ikke all verdens tid på oss. Dersom vi skal utnytte det objektive interessefelleskapet som er mellom bedrifter og ansatte for å heve kompetansen, og samtig utnytte vår kompetanseheving til å skape ei framtid som er i tråd med fagbevegelsens beste tradisjoner og verdier, må vi begynne å stille noen sentrale faglig-politiske krav. Men for å få fram disse må NOPEF og medlemmene engasjere seg i bruk av teknologien og diskusjoner om hva vi vil.
Denne innstillingen er et første forsøk på å reise dette arbeidet. Vi forsøker å legge fram en forståelse for hva som hender globalt og lokalt, hva NOPEF må gjøre konkret for å bruke IT i eget arbeid både for å lære og for å bli mer effektive, og hvilke krav vi må stille i tariff-forhandlingene framover på et generelt nivå. Kvaliteten på NOPEFs og medlemmenes innsats er helt avhengig av det engasjement og det arbeid som enkeltmedlemmer gjør. IT-utvalget kan bare støtte opp om dette, vi kan ikke gjøre det.
Det mest sentrale kravet vi kan stille til bedriftene er opplæring. Vi må sikre at alle får en minimumsopplæring i IT og hvordan den kan brukes. Uten denne opplæringen vil vi ikke være i stand til å gjennomføre en del av de andre forslagene som kommer i innstillingen. IT-utvalget foreslår at NOPEF fremmer dette som krav ved revisjon av Hovedavtale og overenskomster. Samtidig må hver enkelt klubb stille krav lokalt.
Det er en mulighet å knytte krav om minimumsopplæring til en sertifikatordning som dokumenterer kompetansen.
Vi skal beskrive informasjonsteknologiens betydning i noe mer detalj. Den industrielle revolusjon var basert på kontroll over energien, slik at energidrevne maskiner kunne ta over og effektivisere manuelt menneskelig arbeid. Det er imidlertid ikke teknologi i seg selv som skaper endringer, men den vil være en faktor som er nødvendig for at en bestemt utvikling eller hendelse skal skje. Ny teknologi, eller informasjonsteknologi, er intet unntak. Og årsakene til at informasjonsteknologi tas i bruk er de samme som at all annen teknologi har blitt tatt i bruk, nemlig at kapitalen må maksimere sin profitt for å overleve. I likhet med energidrevne maskiner er konsekvensene av at informasjonsteknologi tas i bruk svært dramatiske.
I dag står vi overfor en like dramatisk utvikling som under den industrielle revolusjonen. På samme måte som ulike former for energi var i bruk i produksjon og kommunikasjon lenge før man klarte å kontrollere den og utnytte den effektivt inni en dampkjele, har også ulike former for informasjon og kunnskap vært nødvendig for å kunne produsere ting. Men det er når vi får effektive måter å håndtere informasjon på, at ting begynner E5† skje. Og det som skjer er at kunnskapen får en økende og helt sentral betydning i økonomien, i forhold til den fysiske produksjonen og det materielle arbeidet. Den som skjer er at den relative betydningen av kunnskapsarbeidet øker, slik at vi kan si vi får en kunnskapsøkonomi. I tillegg får vi en internasjonalisering, og vi får nye måter å samarbeide på. Vi skal se nærmere på disse tre viktige aspektene ved konsekvensene av at informasjonsteknologi tas i bruk i stor skala. Arbeidslivet og samfunnet forøvrig står overfor store forandringer.
Vi har allerede nevnt globaliseringen av varemarkedene. En viktig grunn til dette er utviklingen av den nye teknologien, som gjør at informasjon kan overføres hurtig, sikkert og kostnadseffektivt over store avstander.
Men kanskje enda viktigere enn dette er det at selve kapitalen blir stadig mer internasjonalisert, og informasjonsteknologien er en viktig forutsetning for å kunne styre internasjonale konsern. Ansatte vil stadig oftere oppleve at bedriften de jobber i kjøpes opp av utenlandsk kapital, eller at den selv begynner å investere i utlandet. Eksempler på det sistnevnte er de norske operatørselskapenes (Statoil Hydro og Saga) internasjonale satsing, og Kværners oppkjøp av Trafalgar House. Oppkjøpet av Transocean Drilling er et eksempel på det førstnevnte, hvor de ansatte fra nå av må forholde seg til en ledelse som sitter i Houston i USA istedenfor i Stavanger.
Et hovedproblem i dag er at kapitalen får en internasjonal organisasjon, mens fagbevegelsen først og fremst har sin organisering på nasjonalt nivå. Fagbevegelsens internasjonale kontakter er stort sett på forbundsnivå, og har en struktur som er lite handlingsrettet. Arbeidskjøperne kan i langt større grad enn før operere på den internasjonale arena, og har muligheten til å sette arbeidstakere i ulike land opp mot hverandre. Produksjon kan flyttes til der lønningene er lavest, eller også kan billig arbeidskraft flyttes til høykostnadsland i tilfeller der lov- og avtaleverk ikke hindrer «fri flyt» av arbeidskraft.
Hvordan skal fagbevegelsen møte utfordringene som ligger i at de ansatte må forholde seg til ledelse og kolleger i en global bedrift?
Ved å bruke datakommunikasjon kan kunnskapskrevende arbeid utføres i en internasjonal arbeidsdeling, både for å utnytte billig arbeidskraft i utviklingsland og for å omgå arbeidstidsbestemmelser.
Russiske brønnlogger kan ikke brukes direkte i vestlig programvare før loggenes format er endret. Dette er en forholdsvis omfattende, men rutinepreget jobb. Et britisk selskap har spesialisert seg på dette; de utfører enkelte mindre, men viktige endringer på grovt nivå (spesifiserer grenseverdier etc.). Deretter blir loggene sendt med datakommunikasjon til India, hvor den detaljerte formateringen foregår. De ferdige loggene blir sendt tilbake til Storbritannia for kvalitetskontroll av petroleumsspesialister før de til slutt blir sendt tilbake til den russiske oppdragsgiver.
Informasjonsteknologi gjør det mulig å overføre informasjon, for eksempel brønnlogger, hurtig og billig over store avstander. På denne måten kan man utnytte den relativt billige, men kompetente arbeidskraften til indiske ingeniører og teknikere til rutinepreget omprogrammeringsarbeid, mens høyt utdannet og spesialisert arbeidskraft i Storbritannia tar seg av den petroleumsfaglige biten. Også i noen utviklingsland pågår det altså kunnskapsproduksjon.
I flere store internasjonale konsern, bl.a. Boeing, har man klart E5† innføre 24-timers kontinuerlig arbeid basert på normalarbeidstid på endel utviklingsarbeid, f.eks. konseptutvikling og engineering, ved at materialet som er under utvikling sendes med datakommunikasjon mellom bedrifter i ulike tidssoner. Når skiftet på ett sted går av om ettermiddagen, starter det neste et annet sted om morgenen.
Vi har allerede vært inne på at innføring av IT kan føre til effektivisering og nedbemanning. IT-utvalget gjorde i oktober 1996 en spørreundersøkelse blant NOPEFs avdelinger for å kartlegge slike endringer i bedriftene. Blant de 44 avdelingene som svarte var det tilsammen 14 bedrifter der det var planlagt nedbemanninger i løpet av det neste året, og i disse bedriftene forventet de tillitsvalgte en reduksjon på tilsammen 2450 ansatte. De forventede personellreduksjonene vil i hovedsak skje innen typiske støttefunksjoner som økonomi, kontorforvaltning, logistikk, materialforvaltning, vedlikehold og personaladministrative oppgaver. Flere oljeselskap har innført eller planlegger å innføre det databaserte administrasjonsverktøyet SAP R/3, som medfører store personellreduksjoner innen økonomi og personaladministrasjon gjennom automatisering av oppgaver og samordning av systemer.
Resultatene fra kartleggingen kan være misvisende fordi aktivitetsøkningen innen oljevirksomheten medfører økt behov for bemanning. Dette innebærer at store reduksjoner innen enkeltområder som støttefunksjoner kan skjules i totaltallene fordi det er en økning av kjernepersonell. Forøvrig medfører automatisering redusert behov for lavere utdannet personell, men økt behov for personell med høyere utdannelse.
Hvordan skal fagbevegelsen forholde seg til oppsigelser og nedbemanning?
Eksempelet med Microsoft viser at det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom arbeidskjøperne og arbeiderne, som blir drastisk sterkere når kunnskapens betydning øker. Det som skjer er at det bygges mer og mer kunnskap inn i produksjonen. I framtida vil rikdommen til arbeidskjøperne i økende grad ligge i den unike kompetansen som hver enkelt arbeider har opparbeidet seg, og i den måten som alle arbeiderne tilsammen samarbeider på. Samtidig har ikke hver arbeiders kompetanse noen stor verdi alene. Det er arbeidernes samlede kompetanse, slik den utnyttes i det koordinerte samarbeidet i bedriften, som er verdifull. På samme måte som det er samspillet mellom kroppens organer som gjør at et menneske lever. En nyre på egen hånd er ikke liv laga.
Et eksempel på en arbeidskjøper som har forstått sammenhengen mellom arbeidernes kompetanse og bedriftens framtid er Statoil, som nå gir bort en PC av nyeste modell til alle de ansatte som er villige til å forplikte seg til å lære seg å bruke den. Opplæring i og bruk av datautstyr hever kompetansen til de ansatte. Bedriften ser på dette som en investering i ny kompetanse, som vil gi avkastning på lang sikt.
Hvordan skal fagbevegelsen utnytte denne nye gjensidige avhengigheten mellom arbeidskjøpere og ansatte i bedriftene?
Ny teknologi gjør bedriftene i stand til å samarbeide på nye måter. Én måte er å skille ut de delene av virksomheten som ikke defineres som bedriftens kjernevirksomhet. Dette innebærer at mer «perifere» deler av virksomheten til hver bedrift settes ut til bedrifter som er «spesialisert» på disse «perifere» fagområdene. Og på samme måte som informasjonsteknologien gjør at tette kunde/leverandørforhold kan etableres og administreres over større avstander, gjør den at kunde/leverandørforholdene over mindre avstander kan etableres tettere enn før. Vi snakker nå om at et kunde/leverandørforhold tilogmed kan etableres under samme tak, ved at ansatte fra ulike bedrifter arbeider i den samme produksjonen. Dette blir mulig blant annet fordi ledelsen ved leverandørbedriften ved hjelp av informasjonsteknologi kan administrere sine ansatte på avstand; ledelse og ansatte trenger ikke lenger være samlokalisert.
Tettere kunde/leverandørforhold kan føre til outsourcing. Når BP legger ned all egenaktivitet innen regnskap og tildels IT, er dette først og fremst gjort mulig av ny teknologi som sikrer en rask og effektiv informasjonsutveksling uansett hvem som gjør jobben. Et annet eksempel på dette er kontraktene som nå er inngått mellom Aker og Kværner på den ene siden og Statoil på den andre. Verkstedbedriftene overtar vedlikehold og modifikasjon på Statfjord og Gullfaks. Resultatet kan bli at arbeidere i ulike tariffområder kommer i konflikt med hverandre når landbaserte stillasarbeidere og sveisere organisert i Fellesforbundet gjør sine bedrifter i stand til å underby de operatøransatte vedlikeholdsarbeiderne i for eksempel NOPEF. Er det mulig for fagbevegelsen å bygge bro over denne konflikten mellom arbeidsfolk?
Hvordan kan fagbevegelsen hindre at arbeidere blir satt opp mot hverandre på denne måten?
Vi ser at fagbevegelsen står overfor store forandringer og endringsprosesser.
– Internasjonalisering gjør at nasjonalt organiserte arbeidere skal forholde seg til internasjonalt organiserte arbeidskjøpere.
– Kunnskapsøkonomien fører til rasjonaliseringer bl.a. i administrasjonen, som gir overtallighet og nedbemanning. Riktignok har kunnskapsøkonomien også ført til et forsterket gjensidig avhengighetsforhold mellom arbeidskjøpere og arbeidere, men det foreligger ingen strategier for å utnytte dette fenomenet.
– Nye måter å samarbeide på gjør at sterke motsetninger kan oppstå mellom arbeidere på samme arbeidsplass, og truer noe av basisen for det tradisjonelle arbeiderkollektivet.
Hvordan skal fagbevegelsen svare på disse utfordringene?