[Tilbake til velkomstside]

Espen Løken, 27.2.1992

FESTTALE - 10 ÅRS JUBILEUM

NOPEF i SAGA PETROLEUM 1982-1992

3 store begivenheter i Saga-sammenheng i år:

- Saga har 20-års jubileum

- Snorre, vårt første oljefelt, starter opp til høsten

- Og ikke minst - NOPEF-avdelingen i Saga fyller 10 år.

Jeg har lyst til idag å se litt tilbake på de 10 åra, og trekke fram endel viktige saker i NOPEF-sammenheng. Bare tid til de aller viktigste sakene.

I løpet av 1981 var Saga blitt en stor bedrift som passerte 200 ansatte. Likevel var det ingen organisasjoner for de ansatte med forhandlingsrett, eller særlig innflytelse over arbeidsforhold. Fortsatt var det sånn at ved lønnsoppgjørene fikk hver og en sin konvolutt stukket til seg hvor det sto hva din nye lønn var, og med beskjed om å ikke si det til noen andre.

Vi var derfor 3 som tok initiativ til å stifte NOPEF i begynnelsen av 1982. En hovedgrunn til at vi valgte nettopp NOPEF var utfra et prinsipp som har vært sentralt hele tida seinere - nemlig at i NOPEF kunne alle være organisert, uavhengig av stilling og utdannelse. Dessuten var det store NOPEF-avdelinger i andre oljeselskap som Statoil og Elf. For oss som starta opp var det også viktig både å være en del av en stor nasjonal fagbevegelse, og internasjonal i en internasjonal industri.

Sitat fra styreprotokollen, 4/2-1982, klokka 11.45 (NB: spisepausa):

"Tilstede: Kari Chruchow, Espen Løken, Kari Opheim, Inge Hareide, Mona Østerby, Brit R. Fredheim, Bjørn Karlstad, Anne Kjersti Hoff.

Fraværende: Roy Gabrielsen, Arvid Elvsborg.

"Diskusjon om nødvendigheten av å danne NOPEF-klubb kontra andre foreninger. Enighet om å danne NOPEF-klubb for å prøve å få forhandlingsrett med bedriften og fordi NOPEF-klubben kan organisere alle ansatte innafor samme forening. Viktig også å ha et sterkt forbund i ryggen. Alle med unntak av AKH går inn i klubben. Omfatter med det 9 medlemmer på Saga-Høvik foreløpig. .... Valg til styre: Kari Chruchow, Mona Østerby og Espen Løken, sistnevnte klubbformann."

Vi hadde medlemsmøter omtrent hver 14.dag, og i protokollen står det sirlig oppført hvem som hadde meldt seg inn siden sist:

15.2 "Merete Baalsrud og Jan Erik Pedersen blitt med"

1.3 "Mari Sjølie og Kjersti L. verva siden sist. Totalt 13 medlemmer nå"

Det viktigste til å begynne med var å få forhandlingsrett. I 1982 var det forhandlinger mellom NOPEF og NOAF sentralt om en rammeavtale, og hvor kravet var at vi og Statoil skulle innunder. Jeg kan sitere fra et medlemsmøte hvor rammeavtalen ble diskutert:

"Alle var positivt innstilt til den, og da det pga ferier, reiser o.l. bare møtte fram 3 medlemmer, ble dette et raskt og effektivt møte".

1983

Det blei ikke noen rammeavtale i 1982, men i april 1983 kom den, riktignok først gjort gjeldende etter lønnsoppgjøret det året. Vi var nådd 31 medlemmer ved årsmøtet i april 1983, inkludert ett medlem i Benin.

Neste skritt var å få inngått en særavtale. Det endte som tvistesak fordi vi ikke blei enige om lønnssystemet skulle være en del av avtalen. Denne tvistesaken varte faktisk helt fram til februar 1985, altså 1½ år. Likevel var vi med i en komité sammen med bedriften som skulle utarbeide nytt lønnssystem. I komitéen var også NIF med, som blei stifta dette året, slik at vi fikk konkurranse. I årsberetninga heter det om lønnssystemet:

"Vi må dessverre se i øynene at det siste forslaget fra arbeidsgruppa, etter at også Sagas ledelse har kommet med endringer, ikke er helt i tråd med NOPEFs ønsker."

Og det har vel aldri lønnssystemet i Saga vært, selv om vi har vært med på å prege det. Bl.a. fikk vi det året forhindret innføring av et vurderingsskjema. Generelt har det vært en konflikt om grad av automatikk i lønnssystem kontra individuell vurdering. Denne motsetningen har også gått igjen ved de årlige lønnsforhandlingene.

Det var forresten ikke de helt store utgiftene på denne tida: Årsregnskapet for 1983 består av 3 linjer, hvor det på utgiftssida står: "I perioden har vi hatt en del utgifter til blomster på tilsammen kr 375,-".

1984

På årsmøte i 1984 var vi nådd opp i 43 medlemmer, og den ikke ukjente Leena Klaveness trådde inn på arenaen da hun ble valgt inn i styret som datatillitsvalgt.

I 1984 ble det nye lønnssystemet innført, med masse arbeid med innplasseringer og påfølgende lønnsoppgjør. Av ca 50 medlemmer fikk vi individuelle klager fra 11 som måtte behandles. Likevel - dette året fikk vi over 15% i tillegg i snitt hvis både innplassering og 1.7-oppgjøret slås sammen. Jeg vil gjerne benytte anledninga når vi både har Anders, Ellen og Olav her, å få sagt at vi gjerne ser reprise på 1984-oppgjøret i jubileumsåret 1992.

Det var fortsatt tvist om særavtalen, men alvorligere: Dette året ble det brudd i forhandlingene om den sentrale overenskomsten mellom NOPEF og NOAF. NOPEF hadde bl.a. hovedkrav om innføring av Hovedavtalens del B - samarbeidsdelen, og som ville bety at det skulle opprettes Bedriftsutvalg i Saga. Oppgjøret ble sendt til mekling med varsel om plassfratredelse. I Saga ble det i enkelte avdelinger arbeidet med beredskapsplaner pga mulig streik.

Streik ble forhindra. I januar 1985 ble partene enige om et anbefalt forslag som medførte bl.a at Hovedavtalens del B ble innført. Lønnssystemet som del av særavtalen - et annet krav - fikk vi ikke gjennom.

1985

Ved årsmøtet i 1985 var vi kommet opp i 58 medlemmer, men bortsett fra 2 i Stavanger, holdt alle til i Oslo-området. Dette året overtok Terje Hellem som ny leder etter at jeg hadde sitti siden starten.

Først dette året fikk vi underskrevet en særavtale, etter forhandlinger og tvistesak siden 1983. Bl.a. måtte den vente på at overenskomstforhandlingene kom i havn. Vi måtte gi oss på det prinsippielle om at lønnssystemet skulle inngå som en del av avtalen. Istedet prøvde vi å løse konkrete saker og forbedre viktige punkter i avtalen. Og egentlig var vi brukbart fornøyd med å ha oppnådd gode tillitsvalgt-bestemmelser, rett til ny ferie ved sykdom under ferien, og forbedra overtidskompensasjon.

Dette året fikk vi også innført en persondatainstruks etter krav fra NOPEF. I årsberetninga heter det:

"Det siste året har vært et år i framgang. NOPEF har fått økende innflytelse. Samarbeidsforholdet med Personalavdelinga er for tida godt, og vi har oppnådd en del resultater."

Verving har hele tida vært viktig - og vi har prøvd å ta utradisjonelle virkemidler i bruk. Jeg tror det var i 1984 (eller 1985) at vi slo til med egendikta sang på en stor Saga-fest.

1986

Fram mot årsmøtet i 1986 var vi da også vokst til 82 medlemmer, en netto tilvekst på 24. Terje Hellem ga seg som leder, og Liv Ravdal overtok. Liv blei kasta rett inn som leder uten å ha vært med i styret før, og fikk en tøff tid i et turbulent år.

1986 blei i sannhet et turbulent år. Alle blei kjent med et nytt nøkkelbegrep - STRATEGISKE TILPASNINGER. Det store oljeprisfallet på begynnelsen av året førte til at Saga satte alle bremser på. Fra å ha et veldig ekspansivt budsjett, fikk vi over natta ansettelsesstopp, store nedskjæringer av kostnader og budsjettrevisjon.

30.mai sprang bomba: Saga var i forhandlinger med Elf med henblikk på en mulig fusjon, og det blei en hektisk møtevirksomhet på mange områder. I denne prosessen viste NOPEF-tilknytninga sin styrke - vi hadde møter med NOPEFs avdeling i Elf for å samkjøre oss og forhindre at vi skulle bli spilt ut mot hverandre, og sammen begynte vi å forberede prosessen som ville måtte komme med en fusjon. I første omgang ga vi ut en felleserklæring. I tillegg hadde vi et stort kontaktnett både internt og eksternt gjennom NOPEF og LO som ga oss veldig mye informasjon underveis, og som gjorde at vi hele tida kunne ligge i forkant.

8.juli sprang neste bombe: Hydro offentliggjorde at de hadde kjøpt aksjer i Saga, og hadde opsjon på Kværners post, sånn at de ville nå opp i 35% og ha negativt flertall på generalforsamling.

Vi i NOPEF gikk raskt ut med en telefaks pressemelding om støtte til Elf-samarbeid, og avvisning av Hydro. I tillegg lagde vi en felles uttalelse med de andre foreningene i Saga:

"Elf og Sagas organisasjoner vil kunne utfylle hverandre kompetansemessig, mens et nært samarbeid Saga/Hydro kan føre til betydelig overlapping av de to bedriftenes organisasjoner. Vi frykter at en samordning mellom Saga og Hydro vil kunne medføre en sanering av deler av Sagas organisasjon, og totalt sett bety et tap for norsk oljemiljø..."

Det blei mye bruduljer, og sjøl ble jeg intervjua i dagsnytt radio og i aviser.

Etterhvert blei forhandlingene med Elf lagt på is, og heldigvis gikk også lufta ut av Hydro-ballongen da de ikke oppnådde støtte for utspillet sitt i noen leire. Oljeprisen steig igjen på høsten. Aksjekapitalen blei utvida, og Saga hadde noen vellykka finanstransaksjoner som alt i alt gjorde situasjonen lysere igjen.

Dette var et år da NOPEF-avdelinga for alvor blei voksne. Vi måtte forholde oss aktivt og sjølstendig til verden rundt oss, og vi måtte diskutere og forberede alvorlige saker som hvordan vi skulle forholde oss til eventuelle oppsigelser, og hva vi skulle gjøre hvis vi blei satt under administrasjon av bankene som hadde gitt oss lån. Vi hadde faste møter med ledelsen, hadde kontakt med LO, var aktive med utadretta informasjon til ansatte i Saga, og ikke minst overfor media.

På slutten av året kom Bedriftsutvalget i gang hvor NOPEF var godt representert, og dette året fikk NOPEFs leder fri med lønn 2 dager pr uke. Vi hadde da halvparten av det medlemstall vi har idag (1992), og en langt enklere organisasjon, hvilket burde indikere at vi i år burde få 5 dager i uka, som eventuelt kan fordeles på flere.

1987

Ved årsmøtet i 1987, etter 5 år, var vi nådd opp i 91 medlemmer. Endelig hadde vi også begynt å få en del medlemmer i Stavanger. Vi fikk igjen en ny leder: Leena Klaveness overtok nå etter Liv som ga seg.

I 1986/87 sto kampen om lokalisering av driftsorganisasjonen for Snorre. Vi jobba aktivt med å få Snorre til Stavanger/Florø for å trygge arbeidsplassene i Saga på disse 2 stedene. Vi hadde møter med LO sentralt, bl.a. sammen med ledelsen i Saga, for å få LOs støtte, og Leena var på Stortinget hvor hun sammen med ansatte fra Stavanger hadde møte med Arbeiderpartiet og Høyre. Endelig lokaliseringsvedtak kom i 1988, og endte som alle veit nettopp med Stavanger/Florø.

Vi var ikke ferdige med de strategiske tilpasningene. Dette arbeidet endte opp med at utenlandsandelen av Sagas aksjer økte fra 20 til 40%. Vi var skeptiske, men stemte ikke imot i Bedriftsforsamlinga. Pga krakk på aksjemarkedet blei det vanskelig å få solgt disse aksjene. Til slutt tilbød det franske oljeselskapet Total Marine god pris, og fikk kjøpe 5%.

Total var samtidig aktivt engasjert i Sør-Afrika og Namibia innen oljeraffinering, kullgruver, uranutvinning og hadde 700 bensinstasjoner der nede. Det var boikottaksjoner igang i Frankrike, og Fellesrådet for det sørlige Afrika protesterte i Norge. For oss som fagforening er internasjonal solidaritet viktig, og et enstemmig medlemsmøte vedtok uttalelse mot aksjekjøpet. Vi ville ikke ha Total som eier. Igjen gikk vi ut i media og fikk en del presseoppslag.

Nå fikk vi ikke forhindra aksjekjøpet, men dette er en av de sakene hvor vi har fått mest positiv respons fra ansatte generelt i Saga, masse positiv respons også fra uorganiserte.

1988

I begynnelsen av 1988 var vi 100 medlemmer.

Dette året arrangerte vi eget fagforeningskurs med 3 dagers cruise til England. Leif Sande var med som kursleder for 22 Saga-medlemmer. Kurset var kjempesuksess, som kanskje bør følges opp i jubileumsåret.

Lønnsforhandlingene dette året blei lite spennende. Lønnslov innebar 1,- pr time, verken mer eller mindre.

Vi hadde en konflikt med bedriften om sommertid i Snorre-prosjektet, som prosjektledelsen ønsket å fjerne. Til tross for relativt få medlemmer der, reagerte vi sterkt og kopla inn bl.a. Arbeidstilsynet og NOPEF/NOAF sentralt. Det hele endte med kompromissløsning hvor de ansatte kunne avspasere den ekstra halve timen, og samtidig få utbetalt overtidstillegget.

Det bør også nevnes at vi om høsten tok initiativ for å få oppretta en likestillingsavtale i Saga. Vi fikk ikke det, men etter behandling i ymse organer blei det til slutt enighet om å opprette et Likestillingsutvalg, hvor vi siden har hatt en representant fast.

Samme høst fikk vi nok et framstøt mot Saga. Omtalte Total Marine inngikk avtale med DnC og Aker om å kjøpe opp en større andel Saga-aksjer, slik at de ville nå opp i ca 35%. Nå gikk også Sagas styre ut imot Total, og vi støtta naturligvis den motstanden. Igjen gikk vi ut med pressemelding. Vi var sterkt imot at Saga skulle selges ut til utlandet, og fortsatt var vi spesielt imot Total pga engasjementet i det sørlige Afrika.

1989

Vi nærmer oss nyere tid. Ved årsmøtet i 1989 var vi blitt 118 medlemmer, og Pål Andresen avløste Leena som leder etter 2 år med henne ved roret.

En av de tingene som huskes fra dette året er kanskje den berømte solidaritetsgaven vår. Lønnsoppgjøret var også i 1989 sentraldirigert med påfølgende lønnslov. En del av våre medlemmer ramla imellom alle stoler, og satt igjen med bare 3 kroner timen - mens akademikere fikk individuelle tillegg utover dette. Dette var veldig urettferdig, og vi var temmelig sure både på LO sentralt og på Saga som vi mente var lite smidige. For å bøte på skeivheten blakka vi oss totalt ved å yte en solidaritetsgave på 1,3% minus skatt fra fagforeningskassa til alle medlemmer som bare fikk de 3 kronene.

Dette året var det Hydro som prøvde seg igjen, gjennom kjøp av aksjer fra DnC. Nok en gang sendte vi ut pressemelding som tok avstand, og tok faglige og politiske kontakter. Sagas styre godtok ikke aksjekjøpet, men måtte til slutt gi seg på det. Hydro fikk året etter kjøpe aksjer, men fighten førte til at de blei instruert av myndighetene om ikke å øke eierandelen utover de 13%, eller prøve å bli representert i styret.

Jeg har lyst til å nevne fra dette året, at vi hadde vår første fagforeningssamling mellom alle fagforeningene og Personal. I 2 dager på Hankø var det anledning til å møtes og gå dypere inn på en del saker enn vi ellers har anledning til. Denne samlinga har siden blitt gjentatt hvert år, og har medvirka til et godt samarbeidsklima i Saga.

1990-91-92

Resten fram til idag er så ferskt at jeg ikke vil si noe særlig om de åra. Vi var 125 medlemmer i 1990, og vokste til 128 ved årsmøtet ifjor . Da gikk Leena på igjen på nytt som leder etter Pål. Det siste året har vi hatt den sterkeste medlemsøkningen noen gang - en netto tilvekst på 34 medlemmer opp til 162. Fortsetter vi denne trenden vil vi passere 200 i god tid før jul.

Det siste året har arbeidet vært prega av den nye utfordringen både for Saga og for oss som fagforening. Nemlig at Saga er i ferd med å bli operatør for et felt i drift. Dette er en kjempeutfordring også for NOPEF. Fra å ha stort sett kontoransatte, har vi begynt å få prosessteknikere, mekanikere, hjelpearbeidere osv i Saga, og vi møter et tariffområde som vi ikke har noen erfaring med. Det siste året har vi jobba med retningslinjer og kompensasjoner for inshore og offshore-arbeid. Vi får også konkurranse fra enda flere fagforbund - ikke bare NIF og NITO som vi har lært oss å leve med, - men vi har også fått OFS og NALF. Idag finnes det totalt 5 forbund i Saga.

Vervearbeid og jobbing med offshoreforhold blir veldig viktig framover. Et viktig prisnipp for NOPEF som forbund er nettopp å være fagorganisasjon for både sjø og land, og se sjø og land i samenheng. Vi har i alle år vært den største fagforeningen i Saga. Idag er vi suverent størst, og det skal vi fortsette med å være. Ikke bare størst, men også best. La oss ta en skål for de 10 årene som har vært, og for fortsatt framgang for NOPEF.