SJØEN FOR ALLE?

Av Merete Baalsrud, 02.04.2001

En av oppgavene i mitt nye liv i forlagsbransjen er å representere SEILmagasinet på messer. "Sjøen for alle" i messehallen på Sjølyst er nettopp ferdig og her er en liten stemningsrapport fra SEILmagasinets stand der: 

"Abonnement på SEILmagasinet?" Hun går forbi, men rett bak kommer mannen, og han stopper. Kikker på et av bladene. Hun sier: "du har jo så mange sånne blader hjemme?" "Ja, men de er jo gamle…", sier han. Blar litt mer, men går så motvillig videre.

"Abonnement på SEILmagasinet? 3 utgaver for 100 kr." Han stopper. Kikker litt i et blad, og ser fristet ut. Men så hever han blikket og sier ironisk: "Jeg prøver å slutte, skjønner du." Rusler videre.

Her går alle slags typer forbi. Unge og gamle, lyser og mørke. Mest menn. Vi har moro av å gjette hva slags typer de er. Om de er motorbåtfolk eller seilere. Noen ganger får vi vite det, og som regel har vi gjettet riktig. Men det hender vi tar feil. Som når den lett overvektige middelaldrende kvinnen viser seg ikke bare å være seiler og bo i båten året rundt, men til og med å ha seilt verden rundt i 14 år - alene!

En del kjendiser kommer forbi i løpet av uken. Dem er det selvsagt enda morsommere å kikke på enn vanlige folk. Noen haster forbi og ser deg ikke inn i øynene. Andre stopper og prater. Kjetil André Aamodt får se de små ankerdrammeglassene vi har som messepremie og utbryter: "Er det pokaler, eller?" Vi begynner å le så snart han og vennene hans har gått rundt hjørnet. Jan Ivar "Mini" Jacobsen kikker ut over alle båtene og ser egentlig ut som om han kjeder seg. Øyvind Blunck - han har jo sånn Fridtjof-stemme i virkeligheten, jo! - går forbi i dyp samtale med mannen til Elisabeth Andreasson. Frederic Hauge kommer bortover. Det er andre gang vi ser ham. Er han på jakt etter utstyr til Bellonas neste sabotasje-aksjon? Arve Juritzen kikker på store båter, og han er vel MILLIONÆR, så han har jo råd til å kjøpe. Atle Skårdal nærmest løper gjennom messehallen, og det gjør Lasse Kjus også. Han har nettopp kjøpt en seilbåt og skal etter sigende konkurrere på sjøen når han gir seg på snø. Trygve Hegnar rusler rundt med en liten sønn ved hånden. VIF-eier Spetalen ser vi, og den alltid like smilende Petter Stordalen. Skuespiller Jon Øigarden lurer på om vi kan hjelpe ham med å selge båten hans, en liten seilbåt.

Er det en ting som slår deg? Det har ihvertfall slått meg: de pengesterke er godt representert blant de kjendisene vi ser. Og det rimer bra, for når man ser seg rundt, er det som å se et enormt tupperware homeparty. Dyrt. Plastic fantastic. Det oser pengeforbruk.

Jeg får en flau smak i munnen. Jeg, som har min egen plastbåt liggende i opplag på Solvik. Riktignok har vi spleisa med en annen familie, og båten er gammel og velbrukt, men likevel. Hvor er det enkle friluftslivets gleder oppi alt dette? Burde vi ikke heller hatt en kano? Én ting er jeg ihvertfall tilfreds med - at det er blader jeg selger, ikke plastic. Og jeg minner meg selv om at lystbåtflåten i Norge først og fremst består av små snekker og at de langt fleste båteiere er langtfra millionærer (skjønt - hvem er ikke millionær nå til dags…). At det fortsatt er gleden over nærheten til sjøen, en skarp kryss i solgangsbrisen eller en stille kveld på svaberget som er det viktigste for flertallet.

Jeg gleder meg til sommeren! Da skal det seiles! Og hvem vet - kanskje vi ses?

Seilerhilsen fra Merete


PS. Si nå for all del ifra hvis du vil abonnere på SEILmagasinet da! 3 nr for 100 kr… DS.